Vitensentrene deltok for første gang på Kongsberg Agenda med egne arrangementer. Et politisk møte ble avholdt 10. juni og fredagen var det show for barn. Arrangementene var vellykket og kan bli gjentatt kommende år.
Det politiske arrangementet, med tittelen «Realfagsundervisning som virker», foregikk på Scene Agenda og var en del av det offisielle programmet. Hensikten var å få til en interaktiv seanse, der alle måtte delta med sine meninger etter noen korte innledninger. Det ble lovet god stemning og tydelig påfyll til refleksjon om hva som må skje med realfagene. 30-40 personer kom for å høre.
Innledere fra Vitensentrene og Tekna studentene, hadde følgende tema:
- Ja det står dårlig til. Elisabeth Erlimo Vitensenteret Innlandet
- Vi unge er veldig bekymra. Tim Bernløv Tekna Studentene
- Vi må tenke nytt. Safina de Klerk Visepresident NITO og Teknisk museum.
Fra vitensentrene ble det fremhevet at de er over hele landet og har tilbud for nesten alle skoler, hvert år. Vitensentrene ser forskjellene, utfordringene, hva som er vanskelig og hva som virker.
– Vi ønsker å sette søkelys på hva som trengs for å få et nasjonalt løft for realfag og særlig matematikk. Norsk skole må endres slik at kompetansen innen naturvitenskap økes i kommende ungdomskull og at vi får nok flinke ungdommer som næringslivet kan rekruttere fra, sier Geir Endregard, som er direktør ved Inspiria i Sarpsborg og var ansvarlig for arrangementet.
Det ble en god meningsutveksling med salen, via aktiv bruk av Mentimeter. Synspunktene tar Vitensentrene med seg videre i sitt arbeid for ny nasjonal realfagstrategi.
Show og aktiviteter for de yngste
– På vitenshowet var publikum svært engasjerte. De skvatt, lo og ble forbauset over eksperimentene som ble vist. Flere sa i etterkant at dette var noe av det kuleste de hadde sett. Ett barn sa: «Før likte jeg ikke naturfag så godt, men i dag var det veldig gøy!». Det forteller formidler Per Kristian Grytdal, som hadde vitenshow på hovedscenen for fremmøte skolebarn i alderen 6-12 år.
På Agenda Ung området hadde Inspiria stand med ulike aktiviteter. Her kunne barna bygge sin egen robot, lage et blinkende romskip og skape kjemisk kunstverk med svake syrer og baser.
I tillegg hadde de en busketralle, som de gikk rundt med på hele området og gjorde små eksperimenter for folk i gata. Noe som var veldig populært, forteller Grytdal. Særlig det å spise ostepop dyppet i flytende nitrogen, som lagde frostrøyk ut av munnen på de som smakte.
– Alle syntes det var gøy og spennende å gjøre noe praktisk. Flere satt lenge og tegna og fikk brukt kreativiteten sin. Det var også mange som synes det var gøy når legoroboten hermet etter bevegelsene gjennom et kamera. Dette var maskinlæring i praksis og mange ble forundret over hvordan det fungerte. Så barna reagerte med undring, engasjement og nysgjerrighet.
Hva fungerte best med aktivitetene?
– Det at barna fikk gjøre noe praktisk som også kunne pirre nysgjerrigheten på hva som skjedde, var det beste. Det å bygge et blinkende romskip var en inngangsbillett for oss som sto der til å snakke om verdensrommet og raketter. Når man tegnet med syrer og baser kunne vi forklare hva det var for noe og at det finnes rundt oss i hverdagen. Så aktivitetene innbydde til samtaler med barna på en morsom måte.
Hva kan vi lære av dette?
– Ved å delta på et slikt arrangement ble det også knyttet samarbeid med de andre utstillerne og skapt et nettverk mellom ulike organisasjoner/næringsliv. Man er synlige for næringslivet, som også kan se at man må rekruttere tidlig og skape interesse for faget i tidlig alder, sier Per Kristian Grytdal.
