– Vi vil bidra til at elevene får tilbake gleden med matematikk, at de opplever faget som relevant, kjenner mestring og glede, sier Gry Høyheim, daglig leder på ViteMeir i Sogndal og en av dem som står bak forslaget «Matematikkglede – nasjonal satsing på mellomtrinnet».
Vitensenterforeningen er avsender av satsingsforslaget, som ble sendt til Kunnskapsdepartementet 12. desember i forbindelse med statsbudsjettet for 2027.
I Vitensentrenes forslag vises det til at norske elevers motivasjon og prestasjoner i matematikk er svært lav, også sammenlignet med andre land. PISA- og TIMSS-kartlegginger viser en tydelig nedgang i norske elevers prestasjoner og andelen elever på laveste mestringsnivå i matematikk har økt betydelig. Dette svekker elevenes videre lærings- og utdanningsmuligheter og gjør det vanskeligere å rekruttere nødvendig kompetanse til en rekke yrker.
For å møte denne utfordringen ønsker Vitensenterforeningen å tilby mer av det de vet fungerer.
Mellomtrinnet
Elever i 5. til 7. klasse er målgruppe i undervisningsforslaget, fordi det viser seg å være en kritisk periode for matematikkundervisning i grunnskolen.
– Motivasjon og mestring i matematikk er sårbart og spesielt går resultatene nedover hos elever på mellomtrinnet. Vi ønsker å bidra til å heve kompetansen, men da er det veldig viktig å få tilbake gleden ved matematikk, sier Høyheim.
Ser dere på Vitensentrene dette i møte med skoler og elever?
– Ja, formidlere hos oss sier at elever på mellomtrinnet er de vanskeligste å engasjere og motivere. Det er mye som skjer med et barn i den alderen.
En del elever på mellomtrinnet faller av når faget blir mer komplisert og kan oppleves mindre relevant, forklarer Høyheim.
– Når mestringen får en knekk, får motivasjonen også en knekk og det igjen går utover prestasjonene. Konsekvensen kan bli at det er vanskelig for elevene å følge løpet videre.
Kompetanse i Matematikk er avgjørende for videre skoleløp og fullføring i videregående opplæring, tilgang til høyere utdanning og for å delta i et kunnskaps- og teknologibasert samfunn, heter det i forslaget.
Praktisk læring
Metodikken til formidlerne på vitensentrene er praktisk og tverrfaglig.
Undervisningsopplegget som foreslås er i samsvar med «Meld. St. 34 En mer praktisk skole gjennom konkrete, praktiske og forskningsinformerte tiltak i klasserommet».
Aktivitetene kan gjennomføres enten som besøk på nærmeste vitensenter, eller som oppsøkende formidling ute på skolene.
– Når vi reiser ut og gjennomfører opplegg på skolene, tar vi gjerne med noe i tillegg og utnytter tiden der så godt som mulig, sier Høyheim.
Høyheim er opptatt av at undervisningen må oppleves som relevant og vekke nysgjerrighet hos elevene. Hun forteller om god respons fra skolene.
– Vi får veldig mye tilbakemeldinger på at de enkelte besøkene har en stor effekt og er noe som de husker etterpå. Når vi er der og gjennomfører et opplegg er også læreren med på det og får innspill til praktisk undervisning.
Er dette et tilbud lærerne og skolene ønsker mer av?
– Ja, her hos oss har vi mye besøk av skoler og alle avtaler benyttet fullt ut. I tillegg erfarer vi at skolene etterspør kursing i praktisk og utforskende undervisning for lærere.
Satsingen Matematikkglede omfatter også korte lærerkurs på skolene, tilpasset skolenes utviklingstid og lokale behov, heter det i forslaget.
Kan nå alle
Matematikkglede skal utvikles og leveres av landets 13 regionale vitensentre i tett samarbeid med Matematikksenteret NTNU (Nasjonalt senter for matematikk i opplæringen).
De regionale vitensentrene har fordelt ansvaret geografisk, for å kunne gi et likeverdig tilbud til alle elever i hele landet. Målet er å nå ut til om lag 65 000 elever årlig. Det betyr alle elever på ett trinn på mellomtrinnet i grunnskolen. I tillegg nås minst 4 000 lærere.
Dersom Matematikkglede får midler kan undervisningsopplegget utvikles våren 2027, starte opp med testing på utvalgte skoler neste høst og tilbys til skoler over hele landet fra 2028. I forslaget fra Vitensenterforeningen vises det til at de allerede har mye erfaring og kompetanse å bygge på, noe Gry Høyheim bekrefter.
– Vi ser et behov, vi ser at vi kan bidra, vi har erfaring med lignende prosjekter tidligere der vi har nådd ut til mange elever, og vi har muligheten til å snu oss rundt og rulle ut Matematikkglede som tilbud til alle elever over hele landet raskt.
