Identifisering av elev med stort læringspotensial
Det finnes mange ulike begreper for å definere elever som er mer faglig avanserte enn andre elever. Eksempler på dette er evnerike elever, talentfulle elever, sterke elever, svært intelligente elever, høyt presterende elever og elever med akademisk talent.
Årsaken til variasjonen kan være at dette på mange måter oppfattes som en heterogen gruppe. Noen elever har generelt sett høy IQ, andre har et særskilt talent i ett fag, mens andre igjen har talent utenom det vanlige innenfor flere akademiske fag. Noen kan i tillegg til disse evnene ha vansker, for eksempel dysleksi eller ADHD. Andre kan for eksempel ha stort læringspotensial, men lav motivasjon eller lav sosial funksjonsevne.
Elever med et stort læringspotensial er ikke det samme som skoleflinke elever. De skoleflinke kjennetegnes ofte ved at de er velfungerende i vårt pedagogiske system, jobber hardt, har generelt høy motivasjon, fullfører oppgavene sine og presenterer på en god måte (Sousa, 2009). De har også som oftest gode resultater på tester og nasjonale prøver, gode relasjoner til sine lærere og medelever og et godt selvbilde. De er gjerne selvregulerte og har få sosiale problemer.
Kartlegging
Elever med et stort læringspotensial kjennetegnes ofte ved at de, i større grad enn sine jevnaldrende, er;
- raskere kan forstå begreper innenfor «sitt område»
- lettere kan se sammenhenger
- kan tenke mer abstrakt og mer komplekst
- er mer nysgjerrige
- bruker lengre tid på utforsking
- generelt sett er bedre til å konsentrere seg over lengre perioder
- liker å spekulere rundt muligheter
- kan utfordre læreren med en rekke «Hva om …?» type spørsmål
- ikke tolererer gjentagende arbeid
- vil raskt framover
- kan vise sterk motvilje mot å løse oppgaver de opplever som for lette eller lite motiverende (Skogen & Idsøe 2011)
- fortsetter til neste nivå gjennom iherdig innsats dersom de opplever et emne som interessant
Utdanningsforskning: Høytpresterende elever >>
Elever med et stort læringspotensial kan være svært emosjonelle, noe som kan gjøre dem sosialt sårbare. Selvbildet og selvfølelsen er ikke alltid positiv, og de kan være svært sensitive. Utviklingen av sosiale ferdigheter kan bli hemmet på grunn av søken etter likesinnede, noen «å speile seg i» som er som dem (Ella Idsøe, 2014 a).
