Hvordan jobber forskere: Kort fortalt

Data

Dataene, som også kan kalles variabler, blir ofte delt inn i to grupper; uavhengige og avhengige. Et eksempel kan være å se på hvordan fritidsfiske påvirker hummerbestanden. Der vil antall teiner i et område være den uavhengige variabelen (eller den som ikke har tilbakevirkende kraft), mens antall hummer i samme område neste år vil være den avhengige variabelen.

Vi skiller også på enkeltdata og seriedata, altså observasjoner gjort kun ved én anledning og flere observasjoner gjort etter hverandre. Tidsserier kan brukes til å anslå hvordan en utvikling vil gå, og kunne hjelpe å forutsi fremtidige utfall.

Folkeforskning

Ved å registrere det du observerer neste gang du er i fjæra på dugnadforhavet.no bidrar du til såkalt folkeforskning, som hjelper forskerne å samle inn store mengder data, da de ikke har mulighet til å være på så mange steder samtidig. Hvis man er usikker på hva man har funnet er det veldig behjelpelig å legge ved et bilde, slik at forskeren selv kan bestemme arten. Artsbestemmelse gjøres gjennom såkalt systematikk, der man grupperer arter etter slekt, familie eller orden. Hvis man vil øve seg på artsbestemmelse kan det være lurt å ha en bestemmelsesnøkkel som verktøy (her er en flora et eksempel hvis man ser på arter fra planteriket).

Stordata

Hvis havforskerne får inn mye data gjennom Dugnad for havet, vil dette kunne kalles stordata. Slike datasett analyseres oftere og oftere av datamaskiner, eller kunstig intelligens (AI). Spørsmålet er om dette til slutt vil erstatte forskeren men svaret er nok nei, da forskere er i stand til å se et mye mer helhetlig bilde, som ofte kreves for å få gode og brukbare resultater.