Oppgave 1: Sonering i beskyttet og utsatte kystområder

I de fleste kystområder kan vi skille mellom tre hovedsoner: Sjøsprøytsonen (suplittorale sonen), fjæresonen (littoralsonen), og sjøsonen (sublittorale sonen). Hvor stor hver sone er henger sammen med hvor stor tidevannsforskjellen er i området dere befinner dere. Tidevannstabeller kan du finne her.

Hvilke arter som lever i hvilken sone, endrer seg også i forhold til om kystområdet er beskyttet eller ubeskyttet – altså hvor stor påvirkning området har fra bølger og havstrømmer.

Den enkleste inndelingen av alger er mikroalger og makroalger.

Her snakker vi kun om makroalgene. Vi deler makroalgene i fjæra inn i tre hovedgrupper: Grønnalger, brunalger og rødalger. De ulike algetypene har typiske plasser i fjæra, hvor grønnalgene lever øverst, så brunalgene, og til sist rødalgene dypest i vannet. Grunnen til denne soneringen er i all hovedsak konkurranse, og har algene har gjennom evolusjonen utviklet ulike former for klorofyll som kan utnytte ulike deler av lysspekteret. Rødalgene kan leve dypere i vannet for deres klorofyll klarer å hente ut nok energi fra lyset her.