– Vitensentrene kan tilby gode, praktiske læringsopplevelser, styrke lærerne og bygge bro mellom skole og arbeidsliv, sier Geir Bjørkøy, styreleder i Vitensenterforeningen.
Han foreslår dette som konkrete tiltak for å møte den negative utviklingen i realfagskunnskap hos norske elever.
I likhet med mange reagerer Bjørkøy med bekymring på resultatene som kommer frem i PISA 2025-undersøkelsen, som nylig ble lagt frem av kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun.
– Resultatene er svært alvorlige og bekrefter en utvikling vi har sett over lang tid. Det er ikke gjort nok for å snu den negative utviklingen i norske elevers læringsresultater de siste 10 årene, sier kunnskapsministeren i pressemelding fra regjeringen.
Også Bjørkøy synes det er spesielt bekymringsfullt med den negative utviklingen som har vært over lengre tid og på flere områder.
– Når fire av ti 15-åringer er under det som regnes som grunnleggende mestringsnivå i matematikk, må vi ta det på stort alvor. Samtidig mener jeg vi må passe oss for å redusere diskusjonen til testresultater og plasseringer på en rangering. Det grunnleggende spørsmålet er om vi lykkes med å gi barn og unge kunnskap, mestring, motivasjon og lærelyst. Der forteller PISA-resultatene oss at vi har en betydelig utfordring.
Bjørkøy mener vi må diskutere mer hvordan elevene møter realfagene og at det viktigste er å finne svar på hvorfor altfor mange barn og unge opplever matematikk og naturfag som vanskelige teorifag. Han mener at realfag egentlig er det motsatte: å være nysgjerrig, stille spørsmål, undersøke, eksperimentere, skape noe og løse problemer.
Tenke nytt og langsiktig
Samfunnet står også overfor helt nye utfordringer, som gjør at man må tenke nytt om hvordan kompetanseutvikling blir organisert i skolen. Det er viktig for å møte utviklingstakten innen naturvitenskap og teknologi, mener Bjørkøy.
– Kunstig intelligens, energiomstilling, romteknologi, bioteknologi og digitalisering endrer samfunnet i et tempo som gjør det krevende for skolen og den enkelte lærer å holde tritt alene. Vi trenger ikke mindre faglig kunnskap, men vi må bli bedre til å skape lyst til å lære den, sier han.
Hva mener du er beste måten for samfunnet å møte dette på?
– Dette løser vi ikke med et nytt treårig prosjekt. Norge trenger et langsiktig nasjonalt løft for nysgjerrighet, kreativitet og læring innen realfag og teknologi.
Kunnskapsministeren annonserte i vår at regjeringen skal utarbeide en ny strategi for realfag og teknologi.
Bjørkøy mener den kommende strategien bør ha et perspektiv på minst 12 år, altså et helt skoleløp, og bygge på et bredt tverrpolitisk forlik. Skolen trenger forutsigbarhet og langsiktighet, ikke nye retninger hvert fjerde år, mener styrelederen i Vitensenterforeningen.
Samtidig mener han målet må være større enn å få flere til å velge fysikk eller matematikk.
– Vi må øke barn og unges motivasjon for læring. Alle elever bør gjennom skoleløpet få oppleve at det er spennende å forstå noe de ikke forstod i går.
Han er klar på at skolen ikke kan gjøre dette alene og at skolene må koples mye tettere sammen med universitetene, forskningsmiljøene, næringslivet og andre kompetansemiljøer.
Hva vitensentrene kan tilby
– Vitensentrene bør brukes mer systematisk som en del av løsningen for norsk skole for å styrke kunnskap og lærelyst, sier Bjørkøy.
De 13 regionale vitensentrene har allerede en nasjonal infrastruktur som kan tas i bruk. Hvert år når de rundt 380 000 elever og lærere gjennom undervisning og kompetansetiltak.
Geir Bjørkøy mener at vitensentrene spesielt kan bidra på tre områder:
- Gi elevene mer av gode, praktiske læringsopplevelser. Vitensentrene legger vekt på at elevene skal eksperimentere, programmere, bygge, måle og løse virkelige problemer. Målet er både læring og den opplevelsen av «dette får jeg til».
- Styrke lærerne. Sammen med blant andre Matematikksenteret, Naturfagsenteret og universitetsmiljøene kan vi utvikle praktiske undervisningsopplegg og kompetanseheving som kan tas direkte inn i klasserommet.
- Bygge bro mellom skole og arbeidsliv. Vitensentrene samarbeider allerede med teknologibedrifter, industri, havbruk, energi- og forskningsmiljøer over hele landet. Vi kan gjøre det eleven lærer på skolen relevant ved å vise hva kunnskapen faktisk brukes til.
Hovedfunn i «Programme for International Student Assessment (PISA) 2025»
- Norske elever har hatt tilbakegang i lesing og matematikk siden 2022. Prestasjonene i naturfag er på samme nivå som i 2022.
- Norge ligger under OECD-gjennomsnittet i alle de tre fagområdene, lesing, matematikk og naturfag
- Norske elever har hatt betydelig tilbakegang på alle tre fagområder siden 2015. Fallet er på 60 poeng i norsk, 50 poeng i matematikk og 28 poeng i naturfag. Forskning gjort utenfor Norge vurderer at 20 poeng tilsvarer et helt skoleår med læring.
- Andelen norske elever som defineres som lavpresterende har økt betydelig siden 2015.
- Elevers sosioøkonomiske bakgrunn betyr mindre for elevenes resultater i Norge enn i de fleste andre land.
- Norske elever har lavere selvrapportert innsats på PISA-prøven, såkalt testmotivasjon, enn snittet blant OECD-landene
- Norske elever rapporterer om noe høyere grad av skoletilhørighet enn gjennomsnittet av OECD-landene. Det handler om i hvilken grad elevene føler seg trygge og inkluderte.
Les mer:
PISA 2025. Norske elevers kompetanse i naturfag, lesing og matematikk
Fortsatt kraftig nedgang for norske elever i lesing og matematikk (pressemelding fra regjeringen 08.09.26)
Nordtun om Pisa-tall: – Dette er svært alvorlige resultater (NRK)
Regjeringen skal lage en ny strategi for realfag og teknologi (pressemelding fra regjeringen 16.04.26)
