Vitensenterforeningen ble invitert til møte om ny realfagsstrategi 22. mai hos de to statsrådene i Kunnskapsdepartementet.
I april ble det kjent at det skal lages en ny realfagsstrategi. I mai inviterte kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland en rekke aktører til dialogmøte om strategien. Styreleder Geir Bjørkøy deltok for Vitensenterforeningen.
Hva var agenda for møtet?
– Statsrådene signaliserte hva KD ønsker med en ny realfagsstrategi, at man anerkjenner utfordringene i skolen, samt å gi noen signaler for hva de vil oppnå. De ønsker å åpne for dialog, slik at strategien ikke oppleves som et pålegg, men er basert på et bredt engasjement og partnerskap når tiltak skal komme og aktivitet utføres.
Kompetanse
Hva la du vekt på i møtet, fra vitensentrenes perspektiv?
– For vitensentrene var det viktig å få frem at realfagsinteressen må skapes tidlig i skoleløpet. Vi har stor tro på at interesse kan skapes gjennom mestring, og at det skjer best med praktisk tilnærming, sier Bjørkøy, som også er direktør på Vitensenteret i Nordland.
Han forteller at statsrådene kjenner godt til vitensentrene, etter å ha besøkt flere, der de selv har lekt, utforsket og hatt gode diskusjoner med ansatte.
På dialogmøtet opplevde Bjørkøy det som positivt at mange av de andre deltakerne pekte på nettopp vitensentrene som en sentral aktør fremover.
Vitensentrene har allerede en viktig rolle i skolen. Bjørkøy forteller at de siste årene har mellom 350 000 og 400 000 elever årlig fått praktisk, utforskende realfaglig teknologi-undervisning. I tillegg har rundt 20 000 lærer fått faglig påfyll av kompetanse innenfor realfag og teknologi.
– Den rollen tenker jeg bør forsterkes, ved at vi fortsetter å supplere skolene med gode undervisningsopplegg, som lærerne kan bruke hele året. Vi kan støtte og forsterke lærenes faglige utvikling.
Bjørkøy mener at dersom skolene ønsker kompetanseheving og endring i måten å undervise på, kan det å ta i bruk vitensentrene være en effektiv måte å løse det på.
Brobygger
Tror du vitensentrene kan få en enda mer aktiv og synlig rolle i samfunnet fremover?
– Ja, det tror jeg absolutt, svarer Geir Bjørkøy kontant.
Han begrunner svaret med hvordan vitensentrene har utviklet seg, fra i starten å være et fritidstilbud for familier til å bli en læringsarena og samarbeidspart til skolene, og etter hvert også en utvikler og tilbyder av undervisningsopplegget Superbit og litt senere Kodekraft. Begge undervisningsoppleggene var i tråd med nye læreplanmål i programmering, og var opplegg for både elever og lærere.
– De to prosjektene gjorde at man bygde opp en nasjonal gjennomføringsrigg for kompetanseheving og praktisk undervisning i norsk skole. Det er ingen andre aktører som når ut med kompetanse til skolene i hele landet slik vitensentrene kan, sier Bjørkøy.
Samtidig er han også opptatt av å anerkjenne den innsatsen som blir gjort av lærerne i skolen i dag.
Gjennom å samarbeide med sterke fagmiljøer i næringslivet og utviklingsmiljø på universitetet, mener Bjørkøy at vitensentrene kan være brobygger mellom fagmiljø og skolen.
En utfordring kan bli finansieringsmodellen som var i starten da sentrene ble etablert. Kommuneøkonomien og skolenes økonomi har blitt vesentlig svekket siden ordningen ble innført, og skolene vil ikke kunne betale for vitensentrenes tilbud fremover i den grad finansieringsmodellen la opp til, mener Bjørkøy.
Etter møtet med Kunnskapsdepartementet ser styrelederen likevel optimistisk fremover.
– Vitensentrene er nå i en veldig god posisjon fordi vi har et nasjonalt nettverk. Alle de 13 vitensentrene samarbeider godt med det realfaglige teknologiske næringslivet og de ser at det er rekrutteringsutfordringer. Så vi kan være en brobygger mellom utdanningssektoren, næringslivet og skolene. Det er en veldig spennende plass å være, sier Geir Bjørkøy.
Les mer: Regjeringen skal lage ny strategi for realfag og teknologi
